freakyfitness

Jeg er nok ei jente som alltid har klart å motivere meg selv. Sta og enkel på mange punkt, men realistisk og komplisert har jeg vært hele livet. Jeg har alltid stusset litt over mennesker som ikke har likt fysisk aktivitet. Man kan undre om det har med oppvekst å gjøre eller om det ligger litt genetiske innspill til grunne. Jeg var en 4 kilo's rund og blid kule når jeg ble født og årene som fulgte var jeg i overkant aktiv. Mamma fikk meg så vidt innomhus for å spise middag om dagene og jeg var hun lille irriterende som satt på t-banen å sang høyt for alle. Sang jeg ikke skravlet jeg, skravlet jeg ikke lagde jeg ulelyder..

Jeg var aktiv på alt jeg kunne være aktiv på. Klatret til topps i trær til alles bekymring og kjedet jeg meg kunne jeg gå på ski en hel dag helt for meg selv. Det siste har gått igjen i alle de år, det å trene for meg selv. Jeg har alltid hatt mange venninner, men ingen som var aktiv i like stor grad. Og jeg er glad jeg lærte tidlig å trene for meg selv. Ikke være avhengig av noen andre for å komme meg på trening..

Jeg inspireres ikke av andre, men blir imponert over hva mennesker som ikke har det like lett for å komme i gang får til. Du kommer jo til et punkt hvor du bare er drittlei av tilværelsen tror jeg.. Så hvor henter jeg min motivasjon? For jeg blir vel drittlei innimellom jeg også! Oh yes! Jeg hater rutiner.. Hadde du satt meg på et kontor til å gjøre samme jobben dag ut og dag inn hadde jeg gått mental innen ei uke!!

Jeg har hele tiden snakket om variasjon i treningen. Og jeg mener variasjon i stooor grad, ikke bare antall reps og serier på et døll treningsprogram. Skal man bli ordentlig gjennomtrent så er man nødt til å se litt utenfor treningsstudioet også. Mulighetene ligger også rett utenfor døra di! Evt. noen mil oppi fjellet eller ved kysten.. Det er hva du gjør gjennom hele året som gir uttelling for resultatene og jeg kan love deg at om du våger å gjøre litt endringer i det fastgrodde opplegget ditt vil motivasjonen holde seg oppe;)

Når man har en travel hverdag som jeg så finnes det ikke noe bedre enn å hive seg i bilen å kjøre til fjells. Jeg har en irriterende evne til å ta med meg jobben uansett hvor jeg er, om jeg har fri og er hjemme så kan jeg love deg at helt arbeidsfri blir den ikke. Så det eneste som funker er å dra LANGT bort. Oppdal er norges beste skianlegg etter min mening. Jeg bodde her et år på videregående og hadde en 15min spasertur til skiheisen i Hovden. I går sto jeg opp 06.00 på en SØNDAG å kjørte 4,5 time opp til et solfyllt skiannlegg på Oppdal<3 Snedig hvor lett det er å stå opp tidlig når man skal noe artig;)

Er noe med dette å ha det litt morro! Om alt skal være blodsæriøst hele tia blir man lei! Noen timer på brett eller slalomski gir både beina og kjernemuskalturen en real runde. Men det aller beste er at man får et enormt påfyll av lykke!  Jeg har en plan om at til sommeren skal jeg arrangere en besseggentur, og du er hjertlig velkommen til å joine! En goo dagstur i fjellet med frisk luft og middag og vin til kvelds. Hvem kan virkelig si nei til det???

Fortsatt god mandag:)

-Anneli-